Suser opp bakkene uten å svette en dråpe

For et års tid siden kjøpte Runa en el-sykkel brukt. Den hadde blitt tatt godt vare på. Den gamle eieren var en eldre dame som hadde brukt den lite, og som hadde oppbevart den innendørs når den ikke var i bruk, men likevel solgte hun den for omtrent halv pris. Rundt 8000 kroner betalte Runa for sin EcoRide Ambassador.

 

Vi møtes for å ta en kaffe og for å snakke om sykkelen hennes. Hun er nøye med å låse fast både sykkelen og hjelmen utenfor kafeen, og hun nevner at det var en del år hvor hun ikke brukte hjelm, men at hun kjøpte seg en ganske raskt da hun skaffet seg denne sykkelen og skjønte hvor fort den kunne gå. Nå er hun ikke sikker på om hun ville turt å suse hjemover etterpå om hjelmen skulle forsvinne.

 

-- Jeg hørte om en fyr på jobben som ble frastjålet el-sykkelen sin her om dagen. Eller, de tok ikke selve sykkelen, bare batteriet, men det er jo det som koster litt. Men heldigvis kan jeg låse fast batteriet i sykkelen så det ikke går an å ta ut, forteller Runa og demonstrerer ved å vri om på nøkkelen øverst på batteriet.

 

Det er en fin sykkel i delikate brun- og beigetoner. Helt klart laget for å bruke i byen og for å se fin ut.

 

-- Det er helt klart en bysykkel. Jeg brukte den en gang til å komme meg ut i marka for å sove i hengekøye en natt, men det var omtrent null demping i den. Det gikk jo fint, selv om det ble litt humpete. Turen tok kanskje 50 minutter totalt hver vei, og da jeg kom hjem var det fortsatt masse batteri igjen, så rekkevidden var i hvert fall ikke noe problem!

 

Runa forteller videre at hun stort sett bruker sykkelen rundt omkring i Trondheim by, og spesielt på vei til og fra jobb. Veien dit, fra Rosenborg til Tyholt, kan være ganske bratt, og spesielt da er det gøy å suse opp bakkene.

 

-- Det er litt morsomt å sykle helt rolig forbi de som tydelig sliter seg opp de bakkene, men mest fordi jeg har jo slitt meg opp der selv tidligere. Det er faktisk en veldig god følelse. Jeg snakket med noen andre venner som også har el-sykkel om nettopp det her om dagen: Noe av det beste med el-sykkel er det å slippe å tenke på at en tur kan bli slitsom og at man kanskje svetter på veien. Spørsmålene om man må ha med skift, og det er verdt det med tanke på svetten og så videre er liksom bare løst.

 

Hun trekker også fram friheten sykkelen gir henne til å bevege seg rundt i byrommet. Mens hun satt hjemme under korona tenkte hun kanskje spesielt mye på den friheten, og bestemte seg for å ta steget videre og kjøpe seg en motorsykkel for å kunne bevege seg fritt i en enda større rekkevidde.

 

-- El-sykkelen var kanskje det første steget mot den avgjørelsen, ja, sier Runa og ler.

 

Men hun har definitivt ikke tenkt å gi opp det batteridrevne beistet likevel.

 

-- Jeg bruker kanskje ti minutter, eller mindre, med den her til jobb, og den er mye bedre å bruke når jeg skal for eksempel besøke venner, spille volleyball eller komme meg frem til starten av turstier. Jeg kan for eksempel sykle til starten av Ladestien for så å gå til en badeplass, eller bare gå en tur. Da passer denne sykkelen helt perfekt.